Alle hjerter gleder seg, eller?

Det er valentinesday. En dag som antakelig er veldig fin for de som har en å dele den med, men også en av de dagene som forsterker ensomheten hos andre. Jeg føler meg litt kjip som alltid skriver om de som har det vondt på dager som er beregnet glede, men for meg er dette dager som minner meg på at ikke alle har det så bra. Vi feirer kjærligheten og selv uten kjæreste føler jeg med velsignet og omringet av kjærlighet. Familien min og vennene mine varmer hjertet mitt hver dag, beriker livet mitt og gir det mening. Det er jeg evig takknemmlig for, jeg kunne ikke tenke meg et liv uten. Så tenk på de som har nettopp det, et liv uten kjærlighet. 

Delt glede er dobbelt glede. Delt sorg er halv sorg. Så vi som deler gleden med mange går i overskudd. Så vi som deler sorger for det lettere. Så vi med overskudd av glede bør dele den videre til alle som trenger det. Ved å spørr med noen du vanligvis ikke ville spurt med, ved å tenke på noen du kanskje har det med å glemme, ved å gi av deg selv til noen som aldri har fått oppleve hvor mye bra du har å by på. Bruk dagen i dag til å dele. Dele glede og kjærlighet.


TANKER

Den siste uken har vært en følelsesmessig berg-og-dalbane. Jeg har vært veldig langt nede og veldig høyt oppe. Jeg har vært supernervøs og superrolig. Jeg har vært kjempetrist og kjempeglad. Nå er jeg mest av alt utrolig lettet. Og glad. Veldig glad. 

Lørdag morgen våknet jeg altfor tidlig. Klokken viste halv syv og vanligvis ville jeg ha sovnet igjen i dét øyne mine registrerte at det var lenge til det jeg i det hele tatt skulle vurdere å stå opp. Men så kom jeg til skade for å skjekke mailen, emnefelt: Tilbud om plass på Sagavoll fhs! Hjertet mitt dunket i 220, før det sank da jeg så at jeg ikke hadde kommet inn på Safarilinjen som var mitt klare førstevalg. Jeg ble kjempelei meg. Det føltes litt som om hele verden raste sammen, men jeg har blitt så utrolig mye sterkere, så den gjorde ikke det. 

Innstilling; jeg skal på interrail i Europa, tilbringe 4-5 uker i Afrika, dra på walkabout i Norge. Det er dette jeg har sett for meg siden jeg søkte i november. Med det glemte jeg helt at jeg lenge vurderte friluftsliv ekstrem og alt det utrolig gøye man får oppleve på den linjen. Jeg glemte Marokko med surfing, fallskjermhopping, downhill og kiting. Jeg glemte toppturer, ski, rafting, strikkhopp og klatring. Jeg glemte å fokusere på alt det fantastiske jeg får muligheten til å oppleve på FIX og tenkte heller på alt jeg gikk glipp av på Safari. Men så kom jeg på det igjen, heldigvis. Jeg husket hvorfor jeg FIX var mitt andrevalg. Jeg husket hvordan det kilte i magen da jeg tenkte på hvor utrolig det måtte være å hoppe ut fra et fly og bare falle i flere tusen meter. Ikke bare husket jeg jeg det igjen, men jeg kjente det igjen, jeg kjente at jeg gledet meg. Jeg kjenner at jeg gleder meg. Uansett om jeg skal på FIX eller Safari (står på venteliste) så kommer det kommende året til å bli et år jeg aldri vil glemme. Et år med så mange opplevelser at det kommer til å bli vanskelig å ta inn over seg. Et år jeg skal nyte og utnytte til det fulle. Jeg skal på folkehøyskole. 

Så var det plutselig søndag, back to reality, du har oppkjøring i morgen Mari! Pust med magen. 

Alle andre hadde troen på at jeg skulle klare det, bortsett fra meg. Jeg var 100 % overbevist om at jeg skulle stryke. Men det var ingen vei tilbake og jeg la meg tidlig i håp om å våkne fullstendig uthvilt. Naturlig nok fikk jeg ikke sove med det første, og når jeg omsider sovnet, våknet jeg hver eneste time av stressende drømmer. Nå kommer du i alle fall til å stryke tenkte jeg. Det gjorde jeg ikke. Jeg bestod. Jeg bestod! For en lettelse. For en glede. Jeg er så lettet. Jeg er så glad. Jeg er så glad for at alle de som trodde på meg beviste at jeg kanskje burde tro litt mer på meg selv. Det var ikke flaks. Jeg bestod. 

Og nå sitter jeg her. Stort sett tilfreds med de veiene livet mitt tar meg. Kjørelæreren min sa alltid det er ikke så farlig om du kjører feil, det viktigste er at du kjører riktig der du kommer. Det ligger jo en del i det. Det er ikke alltid vi velger riktig vei, men som regel finnes det en måte å komme tilbake igjen på. Enten tilbake på veien du kjørte på eller en annen vei som fører deg til det samme målet. Målet burde være lykke, men veien til lykke er ikke alltid veldig godt skiltet. Vi bør derfor være litt tålmodige og nyte turen. Synes i alle fall jeg. 




Over og ut!


Litt sliten

Til tross for at jeg nesten ikke blogger ser jeg at mange tar turen innom bloggen min likevel. Det setter jeg veldig stor pris på, likevel forsterker det en følelse som henger over meg i litt for stor grad om dagen; at jeg ikke strekker til.

Jeg er sliten. Veldig sliten egentlig. Kroppen min er ikke så flink til å si ifra i tide. Hodet mitt er ikke så flink til å forstå hvor mye som er for mye. Så jeg kjører på helt til det sier stopp, også enda litt til. For det sier gjerne stopp en god stund før jeg har gjort alt jeg har planlagt å gjøre. Likevel er det liksom aldri et alternativ å bare la være, selv om jeg ofte kunne ønske jeg var litt flinkere til å ikke bry meg så mye. Det er en egenskap jeg har som jeg tror det er vanskelig å gjøre noe med. En egenskap jeg til tider elsker, til tider hater, men som er med på å forme meg til den jeg er. En egenskap som driver meg fremover når det går bra og nedover når det går meg imot. En egenskap som i helgen fikk meg til å begynne å gråte igjen og igjen og igjen av ting som jeg vanligvis (av og til i alle fall) ville taklet bedre.

Jeg er lei av skole, lei av kjøretimer, lei av snø, kulde og mørke. Jeg er veldig lei av å hele tiden føle at så fort jeg er ferdig med noe må jeg begynne med noe nytt. Jeg er lei av å tenke at bare jeg blir ferdig med dette året så kan jeg begynne å leve, for jeg vil leve nå. Jeg kunne hatt det veldig bra. Jeg er mer meg selv en på lenge. Så har jeg det ikke så veldig bra likevel, men til tross for at det er veldig mange kjedelige ting som opptar hverdagen min nå og som gjør dagene litt tunge og kjipe er jeg veldig takknemlig for at destruktive tanker ikke gjør dem enda tynge og enda kjipere. Jeg kunne hatt det bedre, ja, men jeg kunne hatt det uendelig mye verre også. Noen ganger hjelper det litt å tenke sånn. 


Jeg lever

På skolen har vi ett ord som går på repeat om dagen, Livet! Det er ikke mye gøy om dagen for å være helt ærlig. På en uke har jeg naturfagsprøve, matteprøve, særemne, langkjøring ganger 2, glattkjøring og jobb fredag, lørdag og mandag. Om jeg gleder meg til disse dagene er overstått? JA! 

Jeg tror aldri jeg har hatt så lite tid til overs og jeg håper virkelig ikke det er sånn det skal være frem til sommeren. Heldigvis vet jeg at førerkortet er noe man blir ferdig med en gang for alle (forhåpentligvis) og at jobb kun er annenhver helg. Jeg skal nok komme meg gjennom det på ett eller annet vis. Det er jo tross alt en del som har gjort det før meg. Som et lite lysglimt i hverdagen har nå en reise å se frem til. Sigrid og jeg bestilte på tirsdag en ny reise, denne gangen til Spania. Vi reiser om nøyaktig 100 dager og blir værende en uke. Det hjelper utrolig godt på en ellers kjip hverdag å ha noe å se frem til. Det som også hjelper til er alle de fine menneskene jeg har rundt meg hver dag som får meg til å le og smile hver dag. Jeg er så takknemlig. 

Som en kontrast til været vi har hatt siden før jul legger jeg ved dette bildet fra stranden i Vila Joyosa. Om ca tre måneder befinner vi oss kanskje nettopp her.



Håper året deres har startet litt morsommere enn mitt og at dere trives i livene dere lever. Jeg oppdaterer så fort jeg har tid til å leve litt igjen!



GODT NYTTÅR

Da var jula over og et nytt år i gang. Jeg har hatt en veldig fin jul.

Etterhvert som jeg har blitt eldre er det litt andre ting enn bare gavene som blir viktig. Blant annet setter jeg utrolig stor pris på å samle familien og bare være sammen. Resten av året driver vi med så mye forskjellig, men i julen er alle i hverandres planer. Alle er til stedet, ikke bare fysisk, men virkelig til stedet. Jeg synes det er så utrolig fint.

Etterhvert som jeg har blitt friskere har jeg også klart å nyte maten. Det har blitt noe annet enn bare kalorier som skal forbrennes så fort de er spist. Blant annet setter jeg pris på smakene og slapper av både før, i mens og etter jeg har spist. Jeg klarer å være til stedet, ikke bare fysisk, men virkelig til stedet. 

Etterhvert som jeg har lært meg selv å kjenne har jeg forstått at ferier er der av en grunn og at det skal være lov til å ha ferie i ferien. Så det har jeg tatt. Ferie fra blogg, ferie fra skole, ferie fra presset og forventningene jeg legger på meg selv. 

Etterhvert som jeg har innsett at det er ganske mange ting her i livet som er viktigere enn materielle goder og penger, setter jeg større pris på kortene som følger med gavene. Eller tanken jeg vet ligger bak. Eller at noen kjenner meg så godt at de treffer blink uten at jeg trengte å si noe. Samtidig er jeg utrolig takknemmelig for alle de materielle tingene og pengene også, jeg fikk så mye fint. 

Etterhvert som jeg har erfart at det ikke finnes en oppskrift på et godt liv har jeg også forstått at det viktigste nyttårsforsette jeg kan sette meg er å fortsette å føre livet mitt i en positiv retning. Det er ikke alltid jeg vet helt hvilken vei det er og mange ganger tar jeg omveier og feilsteg. Det er ikke alltid jeg vet hva som er bra for meg heller, men jeg har lært mye og kommer til å lære enda mer om hva som gjør meg lykkelig. Den lærdommen skal jeg prøve å bruke så godt jeg bare kan i det nye året. 

 

 

Etterhvert som jeg har begynt å ønsker godt for meg selv er det enda lettere å ønske godt for andre også. Ærlig og oppriktig. Og jeg ønsker dere et godt nytt år.


God Jul!

Det har vært stille her noen dager nå. Jeg skulle ønske jeg var et supermenneske som kom med nye blogginnlegg hver dag, fikk publisert alle oppskriftene jeg hadde tenkt til og fikk tid til å bake alt jeg hadde lyst til å prøve ut. Det er ingen hemmelighet at det er det jeg har lyst til å drive med videre i livet. Jeg er veldig redd for å ødelegge gleden av baking ved å presse meg for mye og har derfor valgt å komme med så mye jeg klarer, men ikke mer enn det. Så i perioder blir det stille, i perioder blir det  innlegg hver dag. Jeg håper dere lever greit med det og kan bruke noen av de andre oppskriftene som allerede finnes på bloggen. 
Men en ting vil jeg si dere likevel, og det er at jeg setter utrolig stor pris på alle dere som leser og kommenterer innleggene mine. Det betyr masse for meg at hver og én av dere har lyst til å bruke tid på jeg kommer med. 
Med et bilde som minner veldig lite om jul vil jeg ønske dere alle en rikitg god julefeiring i morgen. Husk på det som er viktig, det gjør ikke så mye om blomkålen er litt overkokt eller om strømpebuksa har revnet. Det som er viktig er å ta vare på hverandre, senke skuldrene og være takknemlige for alt man har. Vi er så heldige som bor her vi bor, men likevel er det mange som har det veldig, veldig vanskelig. Jeg håper også du som sliter kan føle glede, særlig i morgen, og at julens glade budskap kan nå frem til deg som har det vondt. 
Tusen varme juleklemmer fra meg til dere. 


EN SLITEN KROPP OG GRØTFEST

Da jeg kom hjem fra skole og kjøretime i dag flatet jeg rett ut. Jeg sover stort sett aldri på dag tid (med mindre jeg er på skolen, der sovner jeg støtt og stadig), men i dag klarte jeg ikke holde øynene oppe. Det har vært et voldsomt kjør de siste ukene og jeg tror jeg har en mekanisme som gjør at med en gang jeg får et sekund til å slappe av så blir jeg dårlig. Akkurat som kroppen gjør alt den kan for å holde det gående før den endelig "bryter sammen". Heldigvis begynner det å nærme seg jul og ferie. Jeg har en rimelig heftig jobb-helg foran meg, en siste innspurt før jeg virkelig kan kjenne på juleroen. 

 

Jeg fikk en liten forsmak forrige torsdag da jeg inviterte jentene fra skolen på grøtfest. En av mange prøver var fullført den dagen og vi hadde tid til å puste noen sekunder. Så vi koste oss med grøt (for noen ivrige mandel-jegere ble det nok litt mye) og julekaker til dessert.  Hadde en veldig fin kveld, med veldig fine jenter <3

(Noen av bildene har litt dårlig fokus)





Hjemmelaget marsipan og hjemmelaget gris, litt stolt av det altså. Oppskriften kommer etterhvert :)


DEN GLADE VERSJONEN AV SEG SELV

I det siste har jeg gått rundt med mange tanker. Det vil si, jeg går alltid rundt med mange tanker, men hva jeg tenker på kan variere litt. Jeg synes det snakkes mye om å være den beste versjonen av seg selv. Det jeg synes er synd er at dette som regel blir sagt i forbindelse med trening. Litt satt på spissen føler jeg nesten at det er trening som definerer hvor god versjon du er av deg selv. 

Men å være seg selv innebærer så mye mer. Kanskje inkluderer det ikke trening i det hele tatt. Trening for meg er fortsatt veldig knyttet til spiseforstyrrede tanker og jeg har rett og slett kuttet det helt ut i en lengre periode. Nettopp for å ha bedre tid og overskudd til å gjøre de tingene jeg liker, de tingene som gjør meg til meg. Den beste versjonen av meg er den versjonen som er glad. Den versjonen som smiler og ler og som ikke har behov for å snakke vondt om andre. Den versjonen som tar valg som er gode for andre og for meg selv og som prioriterer det som gir livet mitt mening. Venner, familie, fremtidsplaner, det er viktig å prioritere. Det er det som gir meg glede tilbake. Glede som får meg til å ville glede andre. Glede som får meg til å glede meg selv. Glede som fyller kroppen med en ro som jeg verken får av trening eller fine klær, toppkarakterer eller masse penger. 

Mange dager føler jeg meg ikke som den versjonen. Mange dager sier jeg ting jeg ikke burde si og gjør ting jeg kanskje ikke burde gjort. Jeg tror det er vanskelig å være den versjonen, jeg tror likevel det er viktig å prøve. Prøve å være glad i seg selv, i andre og i livet man lever. Om det innebærer trening eller ikke spiller ikke så stor rolle, med mindre det spiller noen stor rolle for deg selv. Hvis trening gjør deg glad, tren! Hvis du smiler når du leser en god bok, les! Hvis du blir i godt humør av å bake, bak! Bruk tid sammen med de personene som får frem det beste i deg, dine aller beste egenskaper. De som gleder seg på dine vegne. Antakelig vil du glede deg på deres vegne også. Fantastisk nok er delt glede ofte dobbel glede, på samme måte som delt sorg er betraktelig mye lettere å bære enn å gå med alt det vonde alene. 

Den beste versjonen av deg selv er den glade versjonen av deg selv. Det er den jeg synes vi skal jobbe for å finne. 


THE MAKING OF HARRY POTTER

Jeg elsker Harry Potter. Jeg vet ikke om alle egentlig forstår hvor bra jeg synes det er. Heldigvis gjør Sigrid det, og synes det er minst like bra som meg. Vi valgte derfor å bruke både en god del tid og penger da vi var i London for å besøke Warner Bros Studios´"The making of Harry Potter". Jeg er glad for at vi gjorde det! 

Hvis det er noen Harry Potter fans som leser dette og som skal til London i nærmeste fremtid kan jeg virkelig anbefale å ta turen. Man tar toget fra London Euston til Watford Junction, noe som tar ca 20 minutter og koster rundt 40 kroner hver vei så vidt jeg husker. Selve besøket koster ca 300 kr og det er det virkelig verdt! Du får se og oppleve mye mer enn du betaler, men det kan fort forsvinne en del penger i suvenirbutikken i etterkant. I alle fall gjorde det det for oss, hehe :-) mer info finner dere på hjemmesiden deres her.

Forbered dere på maange bilder.

Fra Watford Junction tar du Shuttle buss til selve studio. Det koster 20 kr for tur retur og er en liten opplevelse i seg selv. Bussen ser nemlig slik ut:

Du ser en liten film og blir vist inn i "The Great Hall" og magien begynner. Jeg fikk frysninger flere ganger gjennom turen. Før besøket var jeg litt redd for at forestillingen min om Harry Potter verdenen skulle bli ødelagt dersom jeg så for mye, men det er ikke en stor omvisning hvor du blir fortalt hvordan alt er laget. Det er mer som et museum hvor du kan ta deg den tiden du trenger, suge til deg inntrykk og bare være.




En annen ting som er veldig bra er at man kan ta så mange bilder man vil. Jeg tok mange hundre.



Omtrent absolutt alt er ekte rekvisitter fra filmene.





Husker dere den nyydelig kjolen til Hermine i fireren? Frysninger igjen.



Og Rons klær...

Og en hel haug av andre kostymer







På vei inn til Humlesnurrs kontor



Litt opprømt :-)











Huset til Wiltersen-familien er noe av det koseligste



Noen av priduktene til Fred og Frank







Sigrid i den flyvende bilen

Og oss to sammen 

På fnattbussen

Vi smakte også på "Butterbeer", som var veldig godt den første slurken, men så ble det vel heller litt kvalmende. Gøy å prøve i alle fall!



Foran huset til Harry









I Diagonalmenningen





I suvenirbutikken

Som sagt var det ganske stive priser, men den er blant de beste suvenirbutikkene jeg har vært borte i. Alt var av god kvalitet og ordentlig produkter fra filmene. Det var ikke bare masse kommersielt skvip som var lagd for å tjene penger.  Du finner drakter fra de ulike husene, godteri, tryllestaver, bøker og en hel del andre ting. 



Jeg har så mange flere bilder, men tenkte dette var et fint å avslutte med. Noe av det aller gøyeste med hele turen og en opplevelse jeg antakeligvis kommer til å huske resten av livet. Det var magisk!


SLIK GÅR DAGENE

Det blir fort veldig lang tid mellom hver gang jeg blogger for tiden. Livet går i hundre og tjue. På skolen er det prøve på prøve, innlevering på innlevering, presentasjon på presentasjon. Jeg lever likevel tålig greit med det fordi jeg vet jeg er på mitt siste år.  Hver prøve som gjennomføres er en prøve jeg ikke trenger å ta igjen. Hver oppgave jeg leverer er en jeg kan krysse av listen. Hver presentasjon som fremføres fører meg enda litt nærmere slutten. Det høres kanskje dramatisk ut, men for meg er vg3 tøffere enn jeg hadde forventet. Hadde det ikke vært for at jeg trives så utrolig godt med de i klassen vet jeg ikke hva jeg hadde gjort. Selv om hver dag er slitsom fylles den også opp med latter, smil og gode samtaler med gode mennesker. Jeg er så takknemmlig.

Skolen krever mye tid også når jeg er hjemme. Ellers baker jeg støtt og stadig, jobber og prøver å leve et litt sosialt liv mellom slagene. Jeg tror tiden fremover blir noe roligere, men så trodde jeg det forrige uke også. Jeg tror det beste jeg gjør er å ta hver dag som den er og bruke den så godt jeg kan. Det er en klisjé, men alle dager er dager man aldri får tilbake.  Så lev på en måte som enten gjør deg glad hver dag eller som gir deg en glad fremtid. Jeg liker å tenke at alt det jeg har gått gjennom og går gjennom nå fører meg til noe fantastisk. I på den veien skjer det mange fine og noen litt vanskelige ting som former meg og gjør meg klar for hva enn som måtte komme.

God helg! 


SÅNNE DAGER

Hei søte små. 

Håper starten på uken deres har vært god og at resten blir enda bedre. Jeg liker ikke mandager, men fordi gårsdagen var så tung og mørk ønsket jeg denne mandagen hjertelig velkommen. I går var en sånn dag som jeg glemmer at jeg fortsatt har av og til. En sånn dag hvor alt føles mørkt og meningsløst inni meg og hvor jeg ikke vil noen ting som helst. Jeg fordyper meg i mine egne destruktive tanker i stedet for å tenke på ting jeg vet gjør meg glad. Det skremmer meg litt hver gang de dagene kommer. De minner så mye om hvordan hverdagen min var da ting stod på som verst, og det er en tid jeg er livredd for å gjennoppleve. En tid hvor jeg stod opp hver morgen og gledet meg til dagen var over. En tid hvor ingen lyse tanker fikk plass i hodet mitt fordi det konstant var fylt med tungsinn og tvangstanker.

Jeg glemmer litt den tiden innimellom. Det er egentlig bare bra, for det er ikke noe det er verdt å bruke mer tid på enn jeg allerede har gjort. Likevel er det viktig å huske på at jeg fortsatt ikke er helt frisk og at slike dager fortsatt kommer innimellom. Særlig på dager som i går, hvor jeg har tid til å føle alt det jeg føler. I ukedagene fortrenger jeg mye fordi jeg trenger å holde meg oppe for å komme gjennom skoledager og jobb. Desuten har jeg så mange fine venner som får meg til å smile, ikke bare med munnen, men med øynene og hjertet også. Venner som gjør meg glad og takknemmlig og som betyr utrolig mye for meg. 



Og fordi de fleste dager er ganske fine prøver jeg å akseptere at noen er litt mørke også. Jeg bruker dem til å lære og til å være glad for at det ikke finnes så mange av dem lengre. 


LONDON SIGHTSEEING

At jeg ikke har blogget på noen dager er jeg fullstendig klar over, men at jeg enda ikke har blogget noe særlig om London-turen hadde jeg helt glemt. Det er ikke til å komme bort ifra at det ble mye shopping. Til og med den siste dagen som vi hadde satt av til sightseeing og Harry Potter Studios var fristende å tilbringe i Oxford Street. Likevel tror jeg man får mye mer ut av en tur dersom utnytter mulighetene man har der man er.

Jeg er veldig glad i arkitektur og noen av dere husker kanskje at jeg nevnte det da jeg hadde vært i Paris i fjor sommer. Jeg lar meg fasinere av detaljene og hvor storslått det hele er. Jeg kan få tårer i øynene og føle så mye at jeg nesten ikke helt vet hvor jeg skal gjøre av meg. Det er rart, for i utgangspunktet er det bare bygninger. Stein og glass og diverse materialer satt sammen slik at man kan oppholde seg inni dem. Samtidig ser jeg så mye sjel i noe veldig konkret. Jeg tenker på de som har jobbet og slitt i utallige dager og år. Jeg tenker på historiene som har funnet sted der inne. Historier som faktisk er historie. Ting man kan lese om i fagbøker og som forteller uendelig mye om hvordan verden har utviklet seg. Både på godt og vondt. Jeg er veldig glad vi valgte å bruke noen timer til å se og oppleve i alle fall noe av det London har å by på.

Foran Westminster Abbey


Fantastiske Big Ben
På vei til London Eye
Jeg tok tilfeldigvis bilde av nabo"vognen" og noen la tilfeldigvis merke til det. Heyhey, hehe.

<3
Parlamentsbygningen er så vanvittig stor. Man tenker jo liksom bare på klokka, men når man ser det hele ovenfra får man et lite innblikk i hvor mye mer det er.
Så fikk vi litt finere vær
Da trenger man is

En av de litt morsomme detaljene på Westminster Abbey

Fra kirken gikk vi videre til slottet gjennom en kjempegrønn park

Til Victoria Memorial som skinner så blankt at det nesten ser falskt ut. Men så er den jo så fin også.
Standardbilde foran Buckingham Palace

Ganger 2

Videre gikk turen til Harry Potter studios og det fortjener et eget innlegg.


NOEN ORD OG TANKER

Etter en kjempefin helg på hyttetur er jeg hjemme igjen. Vi har kost oss med masse god mat, jenteprat og en liten minitur som ble avsluttet med bål og pølsegrilling utenfor hytten. Jeg har kost meg masse og føler meg mer uthvilt enn på lenge til tross for at det naturlig nok ble mindre søvn enn vanlig. Jeg tror det har noe med at jeg har klart å kople ut mange andre tanker som gjør jeg mentalt trøtt og på den måten fått litt ny energi. 

Jeg har lært enda flere ting om takknemlighet denne turen og håper jeg klarer å ta det med meg videre i livet. Det er så mange tanker jeg vil så gjerne vil leve etter og bruke hver dag. Tanker jeg vet vil gjøre dagene litt lysere og litt bedre. Det er ikke fordi jeg har det så veldig fælt for tiden. Det har jeg absolutt ikke, for mange ting går i riktig retning. Men jeg tror det er veldig viktig å ikke bare ha erfaringer, men å bruke de. Bruke de slik at fremtiden blir enda bedre enn fortiden. Bruke de slik at man er den personen man ønsker å være. 

Jeg håper dere har hatt en fin uke, en enda bedre helg og at dere er klare for mandag og alt det innebærer i morgen. 

Og siden jeg nevnte takknemlighet vil jeg også takke Helene som tok med seg alle de flotte jentene på hytta si. Også vil jeg takke alle de flotte jentene som var med på å gjøre turen kjempefin.


KNASK ELLER KNEP

I dag er det Halloween, uten at jeg har tenkt å gjøre noe stort nummer ut av det. De to siste årene har jeg hatt Halloweenfest i kjelleren og det har vært kjempegøy. I år har jeg ikke mulighet til å verken arrangere eller delta på noe som helst. Man kan ikke alltid få i pose og sekk. I helgen skal jeg på hyttetur sammen med noen helt herlige jenter, noe jeg jeg gleder meg veldig til. Av den grunn har jeg heller ikke kommet med noen Halloween-relaterte oppskrifter, men jeg tenkte å hente frem noen gamle som er minst like aktuelle i år.

Alle oppskriftene finner du samlet her.
Spøkelsescupcakes
 Edderkoppcupcakes
 Skummel sjokoladegryte
 Gresskarcakepops
 Spindelvevcookies

Lakrismakroner, svarte som natten

Og appelsinmakroner, her før de er fylt med deilig appelsinkrem

 

Håper alle får en fin dag!




DE KOM OG SKJØT PÅ HENNE MED GEVÆR

Endelig fikk vi en skjønnlitterær oppgave i norsk. Jeg synes norsk er et tung fag, noe som egentlig er litt rart med tanke på at jeg er så glad i å skrive. Det er likevel veldig annerledes å skrive en blogg i forhold til å skrive artikler og analyser på skolen. Med så mange regler å forholde seg til mister jeg skrivelysten totalt. Denne gangen derimot, fikk vi skrive novelle. En novelle jeg selv er veldig fornøyd med, mens om kanskje kan oppleves litt komplisert og vanskelig å forstå for de som ikke har sett hele handlingsforløpet i hodet sitt, slik som jeg har. Jeg vil likevel dele den og håper noen liker den :-)

I oppgaven jeg valgte skulle jeg bli inspirert av dette bildet.

 Blikket hennes gled over den skrukkete hånden. Den hadde gjort så mye. Den hadde holdt så mange andre hender. Så mange andre hender hadde holdt den. Hender som ville beskytte henne og hender som hun ville beskytte. Trygge, sterke, store hender. Usikre, svake og små hender. En hånd som endret seg i takt med hennes. Den tryggeste hånden av alle. Den hånden hun savnet mest av alle. Hans hånd. Fem nye tårer forsvant ned i rynkene. De hadde vært gjennom så mye sammen. 




Hun lå i gresset. I et hav av blomster. Hun svevde på en sky av frihet og følelsen av å ikke føle. Bare være. Være liten og fri. Så lykkelig. En tåre gled nedover kinnet hennes og hun løftet en svak hånd for å stryke den bort. Tåren var allerede borte, den hadde forsvunnet ned i tusen små rynker.  

Rynkene både skjulte og fortalte. Fortalte at hun hadde levd et langt liv, skjulte hva det inneholdt. Ingen kunne vite hvorfor hun hadde en dyp bekymret mine med seg til alle døgnets tider. Ingen kunne vite hva som hadde forårsaket så mange smil at de nærmest hadde festet seg til ansiktet hennes. 

Hun tenkte tilbake på en dag for mange, mange år siden. Hun husket ikke helt hvilken dag det var. Hun husket ikke helt om det var en bestemt dag en gang. Kanskje var det en følelse hun tenkte tilbake på. Den samme følelsen som strømmet gjennom kroppen hennes nå, men som den gangen hadde føltes helt annerledes. Lite visste hun da om hva hun hadde i vente. Hun var så liten den gangen. En liten jente som følte seg stor. Stor, fordi den lille delen av verden som hun hadde opplevd var god. Stor, fordi hun mestret den. Likevel var hun så liten. 

Blikket hennes gled over den skrukkete hånden. Den hadde gjort så mye. Den hadde holdt så mange andre hender. Så mange andre hender hadde holdt den. Hender som ville beskytte henne og hender som hun ville beskytte. Trygge, sterke, store hender. Usikre, svake og små hender. En hånd som endret seg i takt med hennes. Den tryggeste hånden av alle. Den hånden hun savnet mest av alle. Hans hånd. Fem nye tårer forsvant ned i rynkene. De hadde vært gjennom så mye sammen.

  

Den lille jenta som følte seg stor skulle fort bli større, men føle seg mindre. Bare noen dager senere kom det første skuddet. Ett av mange tusen som skulle komme til å treffe henne. Ett av mange tusen som langsomt skulle bryte henne ned. Skudd av livet. Et liv hun ikke kjente. Det ukjente. Skudd av bekymring. Skudd av smerte. En smerte helt ulik den smerten hun tidligere hadde kjent. Det var ikke vondt på samme måte som det var når hun snublet og fikk et skrubbsår på kneet.  Smerten kunne ikke sammenlignes med åpne sår. For mens sårene på knærne grodde traff skuddene henne oftere og dypere. 

Gresset hun lå i var langt. Dersom man så utover jordet fra den andre siden kunne man aldri gjettet at det var noen der. Kanskje lå det fullt av mennesker spredd omkring. Alle like uvitende om at de ikke var alene. Alle like gjemt i hvitveis og strå. Alle med øynene rettet mot den samme himmelen. Alle på samme jordet, men samtidig i helt forskjellige verdener.

 

Hun så aldri krigen med egne øyne, men var hver dag i kamp. Hun hadde aldri sett noen dø, men følte sin egen slutt nærme seg med stormskritt. Hun lengtet etter fysiske sår som gjorde smerten hun følte synlig. Hvor kom disse skuddene fra? Undret hun.

 

Den lille jenta, som ble større, men følte seg mindre, var henne selv. Samtidig var det annen person. Et fjernt minne, en gammel venn. Arrene var ikke helt borte.  Hun husket fortsatt alt som hadde skjedd henne, alt hun hadde følt. Når hun tenkte tilbake syntes hun fryktelig synd på den yngre utgaven av seg selv. Hun var så alene. Ikke fysisk. Hun hadde hatt en stor familie med mange søsken. Hun hadde hatt mange venner også, men ingen som kunne forstå. Ingen som kunne holde henne i hånden og samtidig verne om den sårbare sjelen hennes.

  

Plutselig en dag stod han der. Han hadde uniform på seg. Svarte sko. Hun hadde en hvit sommerkjole og gikk barføtt. Det var ufattelig varmt og svetten fra pannen glitret i solen i det han tok av seg hatten. På ryggen hang et gevær. 

Det hadde gått mangfoldige år siden deres første møte. Fortsatt kriblet det i hele kroppen av å tenke på det. Hun hadde lyst til å bryte ut i latter. Hun hadde lyst til å skrike høyt. Hun ville danse på bare føtter i det høye gresset. Plukke alle de flotte hvitveisene rundt seg og lage en blomsterkrans til å ha på hodet. I den hvite sommerkjolen ville hun rope ut at han hadde reddet henne den dagen. Likevel ble hun liggende, men lot følelsene få fritt spillerom i den gamle kroppen. Hun følte seg vakrere enn noensinne. Som en engel.

 

 

Han smilte. Hun smilte. Han trygg og selvsikker. Hun usikker og sjenert. Begge smilte de til hverandre. Han rakte henne hånden sin. Hun tok i mot. Hans hånd i hennes. Hennes hånd i hans. Det var som om sårene som ingen kunne se ble borte også for henne. 

 

Hun smilte. Han smilte. Begge smilte til hverandre. Nå var de sammen for alltid.


SLEEPYHEAD

I dag har vært en trøtt dag og fortsettelsen på en ganske trøtt uke. Jeg kommer sikkert til å mase og klage over det resten av dette skoleåret, men det er sinnsykt mye å gjøre. Så mye pensum, så mange prøver, så mange innleveringer og fremføringer. Hvert fag teller like mye, hver lærer krever like mye. Jeg krever mye av meg selv og krever samtidig at jeg skal slutte med det. 

I går var det jobb på meg og da jeg ikke er ferdig før klokken ti blir det fort altfor sent før jeg får lagt meg. Og fordi jeg ikke rakk å gjøre klart det jeg vanligvis gjør kvelden i forveien når jeg skal på skolen ble det ekstra tidlig opp i dag. Det er snakk om en time mindre søvn, noe som kan høres ganske lite ut, men som jeg merker utrolig godt på kroppen. Desuten tror jeg det påvirker det mentale ganske kraftig også. Man føler seg liksom litt ekstra trøtt når man vet man har sovet enda mindre enn vanlig. 

Men søren heller, sånn er det noen dager. Sånn er det noen uker. Sånn blir det kanskje litt et helt skoleår fremover, men jeg kan ikke dvele for mye med det. Plutselig er denne tiden over også ser man tilbake på alle de fine tingene som var. Alle de fantastiske menneskene man ble kjent med og etterhvert også fryketelig glad i. Jeg er redd for at jeg ikke ser hvor bra det var før det er over. Så jeg prøver å minne meg selv på hvor heldig jeg er. For jeg er veldig heldig. Det er mange kjipe ting i livet man rett og slett bare må gjennom, men det er relativt mye fantastisk også. Her er tre små ting som jeg synes er fint for tiden.

 

Mariell sitt innlegg - "Feel better"

Steve Moakler sin sang - "All the faint lights"

Alle de tusen bladene som har skiftet farge


Resten av uken går til skole, skole, skole, jobb også enda en jobbehelg. Det fine med det er at for hver skoleoppgave jeg fullfører er det en mindre i vente og når jeg er ferdig på jobb mandag kveld har jeg fri leenge. Håper det er mange fine ting i hverdagene deres. Dette ble et surrete hverdagsinnlegg, men jeg håper dere tåler noen av de også.


TANKER OM TAKKNEMLIGHET

I dag har vært en lang, annerledes, men ganske fin dag. I stedet for skole ble det foredrag og lysbildefremvisning fra skolens prosjekt i Kuron i Afrika. Det samme prosjektet skal vi samle inn penger til på torsdag i frobindelse med Operasjon dagsverk på torsdag. Jeg synes det er bra at vi ser hvor pengene går og ser at det gjør en forskjell. Hvert år reiser noen elever og lærere ned og vi får høre historiene fra folk vi kjenner. Det er så mange store organisasjoner som gjør så utrolig mye bra, men det blir fort fjernt og vanskelig å forestille seg. For meg, og antakelig for veldig mange andre også, gir det stor motivasjon til å jobbe når man opplever at man utgjør en forskjell. 

Apropos forskjeller; de er enorme. Det går ikke ann å sammenligne livene våre med deres. I dag kom jeg hjem til et hus uten internett. Jeg lot det irritere meg og akkurat det irriterer meg nå. Internett var borte i noen timer og jeg ser på det som et problem? Jovisst er vi avhengig av det i hverdagen med tanke på skole, jobb osv, men at jeg akkurat i dag, hvor jeg egentlig ikke trengte det, fortsatt ble frustrert over at ikke det var der. Akkurat i dag hvor jeg har sett bilder av barn som sover på bakken i hus, som ikke kan kalles hus. Akkurat i dag hvor jeg har hørt fra mennesker som nylig har vært der og sett det selv. Akkurat i dag, hvor jeg burde være takknemlig for absoulutt alt jeg faktisk har i stedet for å henge meg opp i en filleting.

Jeg ble irritert på meg selv for dette, men det er også da jeg kan gjøre noe med det nå. Jeg kan vise takknemlighet her og nå. For at jeg bor i ett av verdens beste land. Fordi jeg har en familie som jeg elsker og som elsker meg. Fordi jeg har venner som støtter meg og som jeg kan støtte. Venner som får meg til å le, venner som får meg til å tenke, venner som gir meg glede i hverdagen og i livet. Jeg er takknemlig for at jeg har en interesse jeg brenner for, en jobb jeg trives greit i, evnen til å møte opp på skolen dag etter dag selv om det er tungt. Ekstra takknemlig er jeg for alle som har hjulpet meg med å komme så langt i kampen mot sykdommen som jeg har kommet i dag. For at livet mitt er så mye bedre enn det var før og at jeg er mye friere enn jeg har vært på lenge. Jeg er så takknemlig. Takk. Jeg skulle ønske at absolutt alle hadde så mye å være takknemlig for. Det som er inspirerende å se på bildene av Afrikanerne er smilene deres,  gelden deres, takknemligheten deres for det lille de har. Også tenker jeg, kanskje man ikke trenger så utrolig mye å være takknemlig for så lenge man har evnen til å være takknemlig for det man har.







LONDON INNKJØP

I dag vil jeg gjerne skryte litt av meg selv som husket å ta med meg minnekortet hjem. Det betyr at innkjøpene fra London kommer, hurra for det. Når det er sagt vil jeg ikke skryte av ferdigheter til å fotografere klær, verken på kleshengere eller på meg selv. Jeg gjør det svært sjeldent da jeg svært sjeldent kjøper klær, og det i seg selv synes jeg er en god unnskyldning for å ikke være proff. I London derimot kjøpte jeg mer klær enn jeg har gjort de tre siste årene vil jeg tro, og det fortjener vel et aldri så lite innlegg. 

Vi shoppet vel egentlig bare i Oxford Street og antakelig gikk 50% av shoppingtiden til én butikk; Primark. I Oxford Street finner du to stykker, men jeg anbefaler virkelig den som ligger øverst, altså ved Tottenham Court Road. Den er større, ryddigere og generelt bedre enn den som ligger i nærheten av Marble Arch. Fra Primark kan du gå nedover Oxford Street og finne Bershka, New Look, Zara, Topshop, Mango, H&M, Forever 21 osv. De fleste butikkene finner du to eller tre ganger i løpet av gaten. Det eneste problemet er at du kanskje blir sliten i armene av å bære alle posene fra Primark resten av dagen. Du tenker kanskje det er lurt å spare den butikken til slutt, men vår erfaring er at det er ryddigere og mye mindre folk tidlig på dagen og valgte derfor å være der rundt åpningstider for å slippe så mye kø. 

Så til innkjøpene


Grå tynn genser, Hette-skinnjakke, Svart bluse-skjorte og smykke fra Primark

Kjole med åpne sider fra Primark. Kjole med barokkinspirert mønster fra New Look. Gråblomstrete kjole med belte fra Primark.

Mønstrete topp/kjole fra New Look. Favoritten min blant kjolene jeg kjøpte er fra Topshop. Den satt så utrolig fin og passet overaskende godt til lys hud. Elsker den grønne fargen og lengden på kjolen. Den røde kjolen er fra Primark.

Den mykeste genseren du kan tenke deg i dus rosa er fra New Look. Den røde bluse-skjorten og smykket er fra Primark.
Rutete flanellskjorte fra New Look, Burgunderrød vest fra Primark.

Supermann-genser og tynn treningsgenser fra Primark. Kjøpte også en neon-rosa treningstopp, en sort 3/4-tights og joggesko på Primark. Fikk ikke med bilder av dette, men er veldig fornøyd med alt så langt. Særlig toppen er utrolig god.


Boots fra Primark.

Helt enkle sorte sko fra Primark.

Bukser i helt lik modell og størrelse fra Primark. Skikkelig behagelige bukser med lavt liv.

Deksler; telefonkios og lovehearts fra Primark og det miderste fra en bod på gaten.

Smykke fra Primark

Burgunderrødt skjørt fra Forever21

Hvit strikkegenser fra Forever21 og Hals fra Primark.

Jeg ser nå at det er en del ting jeg ikke har fått med; to strikkejakker, en ryggsekk, en Ole Brum pysjamas, masse undertøy og sokker, hårbørste, strømpebukse, sminke og litt annet dill. Det får bare være.Jeg har en butikk til jeg vil anbefale, men den kommer i et helt annet innlegg med et helt annet tema. Det burde Harry Potter-fansene der ute glede seg til :-)

Håper dere likte innlegget, tipsene og innkjøpene! 


I JUST DISCOVERED SOMETHING BEAUTIFUL

I dag hadde jeg egentlig tenkt å blogge om innkjøpene fra London. Desverre ligger bildene på et minnekort som ligger i skolepcen som ligger i skapet på skolen. Så sånn var det. Men jeg har jo stort sett noen tanker jeg kan komme med, og i dag er ikke noe unntak.

I mange, mange år har jeg, i likhet med altfor mange andre, satt altfor høye krav til meg selv. Jeg har mer eller mindre også vært veldig klar over det, men ikke vært villig til å gjøre noe med det. Jeg vil jo ha gode karrakterer, jeg vil jo være den flinkeste, raskeste, beste. Rettelse, jeg ville. Å stille krav og ha forventninger til seg selv er en bra ting, så lenge det gir motivasjon og innsatsvilje. Kristiane er et glimrende eksempel på det og hun inspirerer meg hver eneste dag med sin arbeidsmoral og innsats på skolen. Desverre fungerer det ikke helt slik for meg som bare blir deprimert og nedtrykt av alt presset jeg føler. Jeg mister motivasjon og hver eneste oppgave blir en prestasjonsarena hvor kun det beste er godkjent, av meg selv riktignok. Alle rundt meg er stolte og glad i meg uansett hvilken karakter jeg får, men jeg må lære å være stolt av og glad i meg selv også. 

I går gikk det opp for meg for kanskje aller første gang at jeg ikke trenger så gode karakterer som jeg har traktet etter. Hadde jeg trengt det hadde det vært fordi jeg skulle velge et veldig krevende studie og senere enn veldig krevende jobb. Det vil jeg ikke. Jeg vil ikke leve med det presset gjennom hele livet mitt. I alle fall ikke det presset. Jeg vil ha en studere noe som utfordrer meg på helt andre måter, en jobb som jeg lærer noe av hver eneste dag, men som jeg likevel trives i. Jeg synes det er viktig å gjøre så godt man kan, men jeg synes det burde gjelde egenomsorg også.  Er det ikke viktig å være flink til å ta vare på seg selv? Selv om det bare er ett år igjen på videregående er det et helt år av livet mitt som jeg aldri vil få tilbake. Jeg vil ikke ødelegge det ved å konstant være misfornøyd med egne prestasjoner, i alle fall ikke når de ikke er noe å være misfornøyd over. 

Jeg er stolt av meg selv som endelig klarer å tenke disse tankene. Det er bra for meg. Jeg tror det kan være bra for dere også, så jeg håper dere tar det inn. Dere er alle gode nok som dere er, man trenger ikke å strebe etter å bli bedre eller annerledes. Bruk heller tid på å få det enda bedre enn du allerede har det og vær glad i den personen du allerede er.


REISEFEBER

Det er under en uke siden jeg kom hjem og allerede nå sitter jeg og ser på flybilletter og hotell igjen. Til London, til Paris, til varmere strøk, jeg har så lyst til å reise. Både for opplevelsens skyld, men også fordi jeg da klarer å kople helt ut. Jeg glemmer alt av må og burde og bare lever. Det er noe jeg burde bli flinkere til i hverdagen også så klart. Det er jo de vi har flest av og de som i det store og det hele utgjør livet. Samtidig er det vanskelig når vi konstant har prøver, innleveringer og fremføringer hengende over oss på skolen. Jeg lurer ofte på om det er meningen at det skal være sånn at vi er nødt til å bruke både helger og ferier på skolearbeid? Er det meningen at så fort vi kommer hjem fra skolen så skal vi jobbe med lekser? Jeg lurer på om de som har lagt det opp på den måten vet hvordan det fungerer i praksis. 

Jeg vet ikke om det er sånn for alle andre elever rundt omkring, men jeg vet at mange av vennene mine er enige med meg. Så vidt jeg har forstått fungerer det ikke sånn i arbeidslivet. Jeg vet at noen må jobbe hjemme også, men de fleste jobber slutter når arbeidsdagen er over. Jeg føler ikke skolen er over før siste skoledag før sommerferien. Selv om jeg kanskje er dårlig til å kople ut vet jeg at jeg ikke er alene om å føle det slik. Jeg gleder meg så utrolig mye til å fullføre grunnskolen. Jeg gleder meg til å stå enda mer på egne ben enn jeg gjør nå og ta valg som gjør meg glad. Om jeg studerer, går på folkehøyskole eller reiser vet jeg ikke riktig enda, men bare det å kunne velge er en fin tanke. 

At jeg i løpet av livet har lyst til å oppleve mange flere steder av verden er i alle fall helt sikkert! Å oppleve London med Sigrid var helt fantastisk og jeg håper vi får mange turer sammen fremover. Det virker også gøy å reise sammen flere, men jeg tror også jeg kunne kost meg alene. Selv om akkurat det er en veldig splittet tanke.




LONDON MAT-GUIDE

Jeg er hjemme fra fantastiske London og jeg tenkte jeg kunne dele selve mat-delen med dere. Jeg er ingen ekspert i det hele tatt, men jeg kan i alle fall si hva jeg synes og hva jeg kan abefale videre. Vi spiste mye god mat og under ser dere hvor vi har vært og hva vi har hatt å spise.
Kjempehyggelig betjening, koselig stemning og god mat. Vi booket bord her i forbindelse med musikalen og fikk dermed to retters post-theater menu til ca 100 kr.
 
Til forrett hadde begge en kjempegod tomatsuppe, anbefales.
Til hoverett hadde jeg lamme- og aprikospai med grønnsaker til. Selve paien var god og sprø, men kjøttet kunne gjerne vært litt mørere og aprikosen litt mer fremtrende. Alt i alt var det likevel veldig godt, særlig med grønnsakene til.

Sigrid hadde fiskekaker med spicy linser. Det så litt stusselig ut, men det lille jeg smakte var godt. Fiskekakene smakte virkelig av fisk og linsene var bra krydret. I seg selv ble det litt sterkt, men vi fikk brød til foretten som passet godt til.

Restauranten ligger i Henrietta Street i Covent garden og for å komme dit tar man Picadilly line til Leicester Square eller Covent Garden.
I området rundt Covent Garden vet jeg det ligger mange andre spisesteder også, og det er absolutt verdt et besøk. Der ligger blant annet Laduree, som er verdenskjent for sine makroner. Vi rakk aldri kjøpe noe der, men jeg smakte flere av makronene i Paris og jeg kan abefale dem på det varmeste.



Laduree ligger så sentralt i Covent Garden at du nesten ikke kan unngå å se den.
Starbucks er kanskje ikke vits i å nevne, men jeg føler jeg må skryte litt av de likevel. Det er alltid så god stemning der uansett hvilken du besøker. Vi ble litt lei av Sandwicher fra andre steder så vi hadde ofte salat. Min favoritt var Thai-mighty med reker og sursøt saus, supergod!

Kaffe er de jo også selvfølgelig gode på, men å skrive riktig navn derimot... Jeg ble riktignok Marie hver gang, men Sigrid ble blant annet Sygle og Sarah. 





Starbucks finner man nesten på hvert gatehjørne.
På fredagen hadde vi booket bord på Jamie´s Italian, som også ligger i Covent Garden. Selv om vi var ute i god tid i forhold til booking var det bare ledig til Lunch, så det er tydeligvis et populært sted. Heldigvis varer lunchen lenge og vi booket til 16.45 og fikk middagsmeny.

Stemningen i lokalet var helt fantastisk og maten god. Ettersom Jamie Oliver er så kjent forventet jeg kanskje litt mer "eksplosjon" av smaker, men det kan være jeg var uheldig med det jeg bestilte. Fornøyd var jeg uansett.

Sigrids burger, ser god ut ikke sant?

Min laks med sitronkrem og grønnsaker. Kunne gjerne hatt mer av sitronkremen for den var veldig god.

Sigrids dessert, mmm...

Til dessert hadde jeg denne, hvor jeg også forventet litt mer smak. Men god var den jo og den ser jo utrolig flott ut.

Mange av oppskriftene på denne bloggen er enten av oppskrift fra Hummingbird eller inspirert av de to bøkene jeg har derfra. Derfor måtte vi jeg selvfølgelig innom. Desverre hadde de ikke så mange typer, men vi prøvde Red Velvet, Carrot og Raspberry Brownie Cheesecake. Alle gode, men veldig søte.

Men jeg elsket stedet, utrolig gøy å se det "live" og ikke bare fra bilder i en bok.









Hummingbird Bakery ligger flere steder i London. Vi besøkte det i Notting Hill som ligger i Portobello Road. Ta buss/undergrunn til Notting Hill gate og gå den veien alle andre går.
Vår favoritt ble Prezzo, en italiensk restaurant som ligger flere steder rundt om i London. Det ble pizza på begge, margerita på Sigrid og Tropicana på meg. Kanskje ikke det mest eksotiske, men det beste. 

Stemningen der var også veldig god og varm.

Jeg håper dere kan få bruk for noe av dette hvis dere drar til London en gang. Jeg må definitivt tilbake om ikke så altfor lenge! 


HOME, SWEET HOME

Før jeg sier noe som helst må jeg understreke at jeg har hatt en fantastisk tur med en fantastisk god venn. Vi kom hjem litt senere enn planlagt da vi klarte å miste flyet mandag morgen. Det var en veldig kjip situasjon og vår egen feil, men like vanskelig likevel. Vi tilbrakte derfor ett døgn på London Heathrow hvor vi sov på tur, pakket om så vi slapp overvekt og så på Harry Potter. De første og siste timene var de verste, men tiden i mellom klarte vi å ha det ganske bra. Desuten var resten av turen helt utrolig.

Jeg sitter igjen med så mange inntrykk, minner og opplevelser og jeg vil dele dem med dere i flere innlegg fremover. Jeg vil likevel prøve å oppsummere turen helt kort nå. Torsdag kveld var vi på musikal og så We will rock you. Den var fantastisk. Sangerne var så dyktige og kjempeflinke til å spille, og stemningen i salen var til å ta og føle på. Fredagen gikk til shopping, shopping og shopping. Herligfred som vi handlet. Jeg tror nesten jeg har handlet mer enn jeg har gjort de tre siste årene. Den eneste pausen vi hadde var da vi spiste middag på Jamie Oliver, noe som var en opplevelse i seg selv. På lørdag shoppet vi enda mer i tillegg til å besøke Notting Hill for cupcakes på Hummingbird Bakery og Portobello Marked. På søndag sightseeing-dag med London Eye, Big Ben, Westminster Abbey og Buckingham Palace. Ikke vet jeg hvordan, men vi klarte å presse inn litt shopping der også før vi tok toget til Warners Bros Studio for å besøke Harry Potter-"museet". Det er vanskelig å velge hva som var gøyest på en slik fantastisk reise, men jeg tror begge er enige om at det var Harry Potter-studioet som gjorde turen vår. Det var virkelig helt magisk.









Jeg har så utrolig mange flere bilder og jeg håper dere har lyst til å se? Tenkte også å komme med diverese guider basert på våre erfaringer :-)


GETTING READY

Endelig begynner listen over ting som må gjennomføres før vi reiser å bli veldig liten. I dag leverte jeg min siste kake og i morgen fullfører jeg min siste dag på jobb. I tillegg har jeg et par skoleoppgaver som heldigvis ikke er så veldig store. Jeg merker at både hode og kropp en veldig klar for fri fra alt av må og burde. Selv om man trives i livet sitt tror jeg alle trenger å kople av litt. Ikke nødvendigvis for å slappe av alltid, selv om det også ofte er veldig nødvendig. Men jeg tror at dersom man gjør det samme igjen og igjen og igjen så ødelegger man noe av det man liker ved det. Derfor skal det bli godt å komme hjem igjen også. Med inspirasjon og ny energi til å drive med det som måtte komme. Det er noe av det beste med det hele, at jeg foreløpig ikke har så mange planer etterpå. Jeg gleder meg til de kommer, men er utrolig glad for å ikke ha de hengende over meg når vi er borte. 

Den siste tiden har gått så utrolig fort og så utrolig sent, så i dag har vært en samle-seg dag. Jeg har dusjet leeenge, ryddet rommet, nettshoppet litt og spist kjempegod søndagsmiddag. Jeg trenger slike dager for å fungere. Nå er jeg alene hjemme og nyter stillheten mens guttene er på fotballkamp og mamma på besøk hos en venninne. Jeg nyter at jeg nyter det også, for tidligere ville det ha stresset meg. Livet er så mye bedre nå. 


Jeg blogger altfor lite, men det for være sånn det er. Det som kommer, kommer når det kommer. Mer kan jeg verken love eller gjøre :-)


FEELING GOOD

I dag føler jeg meg glad. Jeg føler meg avslappet. Det føles godt. Selv om det ikke er lenge siden sommerferien har ikke ferien min begynt riktig enda. Sommeren var fylt med jobb og kakebaking. For noen uker siden kom skolen i tillegg og jeg tror jeg har gått litt på automatgir siden det. I dag er det fri fra jobb, fri fra skole og etter at jeg leverte en bryllupskake i dag tidlig er det også fri fra kakebestillinger. Denne helgen har jeg  har jeg også fri fra familien min. Min første helg helt alene, det burde skremme meg, men det gjør det ikke lenger. 

Jeg har behandlet meg selv veldig dårlig veldig lenge. Derfor har det også vært vanskelig å være alene. Jeg har vært redd for meg selv og tankene mine, men nå har jeg endret tankegang. Jeg har lært at for å være et godt medmenneske for de som er rundt deg er du nødt til å være medmenneseklig med deg selv også. For være bra må jeg ha det bra. Jeg får det ikke bra hvis jeg lar være å spise eller trener mer enn jeg orker. Det tok lang tid å forstå det, og lenge var det mamma og pappa som sørget for at jeg spiste og som regulerte treningen. Nå klarer jeg det selv, endelig. 

For å feire dra jeg til London om 12 dager, og da, får jeg endelig ferie!


LOTUS

I går var det tiende, og for både Miriam og meg betyr det lønningsdag. Det er utrolig mye på skolen om dager, og i slike tider må man feire det som feires kan. I går feiret vi på Lotus. Et vanlig blogginnlegg ville kanskje sluttet her, sammen med et par bilder muligens, men jeg må jo som vanlig skrive litt mer. For meg er det ikke bare-bare å gå ut å spise. Det at det er noen andre enn mamma eller meg selv som lager maten jeg skal spise er ganske skummelt. Spiseforstyrrelsen vil jo helst ha kontroll over hva det er jeg får i meg og aller helst vil den jo at jeg ikke skal få i meg noen ting. Men det vil jeg. Jeg vil spise like god mat som andre spiser. Jeg vil gå ut, se på menyen, velge det som frister aller mest og spise det uten å tenke på hvor mange kalorier det er i hver pastaskrue. Jeg vil komme hjem etterpå og fortsatt ikke tenke på hvor mange kalorier det var i pastaskruene.

For å klare det er jeg nødt til å eksponere meg for det og det var det jeg gjorde i går. Enda er det ikke helt lett. Det tar fortsatt veldig lang tid før jeg klarer å bestemme meg på hva jeg skal ha. Selv om jeg prøvde å la være, tenkte jeg på kalori-innhold både før, under og etter måltidet. Men jeg har begynt på enda en av de tusen kampene som jeg må kjempe, før jeg kan erklære meg helt frisk. Og jeg begynte på den i går sammen med ei av de fineste jeg kjenner. Det er også noe å feire.

Hvis noen lurer; ja, det var kjempegodt! 


VALG

Jeg vet jeg er litt sent ute når det kommer til valg-prat, men det er litt viktig for meg å få sagt det likevel. Jeg håper alle brukte stemmeretten sin i dag og at dere ser viktigheten av demokratiet vi har i Norge. Det er noe av det fineste som fins faktisk, og det ville vært fryktelig synd om vi ikke visste å sette pris på det. Jeg vil derfor oppfordre dere, kanskje ikke i dag(for nå er det i grunnen litt sent for det), men alle andre dager, å ta valg som dere mener er rette og riktige, for dere selv og for andre. Jeg vil at dere skal kjenne i deres egne hjerter hva dere tror på. Det er viktig å høre hva andre har å si, hva andre mener og tenker. Det er minst like viktig at andre hører på hva du har å si, hva du mener og tenker. For vi har ytringsfrihet og rett til det. Valg-dagen er en fin dag å huske på det. Husk at din stemme er viktig, både i stortingsvalg og andre valg du må ta i livet ditt. 


Jeg håper dere velger med hodene og hjertene deres. Jeg håper dere velger det gode.


FINT I SEPTEMBER

Tiden løper fra meg, men jeg har det i grunnen ganske ok. Til tross for  at jeg har tusen skoleoppgaver, hundre cupcakes og jobbhelg i vente smiler jeg ganske mye hver dag. Jeg ler ganske mye også. Selv om de sier at en god latter forlenger livet, så gjør latteren egentlig dagene på skolen litt kortere, og akkurat det setter jeg veldig stor pris på. Akkurat som jeg setter pris på de jeg ler sammen med. 

Vi begynte nettopp på en ny måned og jeg tenkte kanskje jeg kunne dele litt av det jeg synes er fint med denne måneden

 

<3 At det fortsatt er varmt i lufta, men at høsten er rett rundt hjørnet

<3 At jeg reiser til London med Sigrid i slutten av måneden

<3 At jeg sykler til skolen på en rød damesykkel, men en kurv som akkurat har plass til sekken

<3 At mange av mine gamlefavorittsanger er tilbake på spillelista, blant annet denne.

<3 At jeg har mange ting som kunne stresset meg, men som ikke stresser meg

<3 At jeg skal lage en bryllupskake med blomster i mange fine høstfarger 

<3 At snart også bladene på trærne skifter farge og detter ned på bakken



Hva synes du er fint med september?


GRATEFUL

Det er så mange grunner til å være takknemlig her i livet, men det er så lett å la være å tenke på hvilke ting man er takknemlig for. Jeg tror at ved å oppleve noe som er vondt eller vanskelig er det lettere både å se og føle hva som er godt fordi kontrastene gjør det så tydelig. Likevel tror jeg ikke man trenger å ha noe tungt i bagasjen for å se hvor mye fint livet innebærer. 

En dag i sommer da jeg syklet til jobb for det en takknemlighet gjennom meg som virkelig har gitt meg noe å tenke på i ettertid. For mens jeg satt på sykkelen gikk det opp for meg hvor mange ting jeg hadde å være glad for bare noen timer etter at dagen var startet. Jeg ble glad da vekkerklokka ringte og sola skinte utenfor. Jeg var glad fordi Thea ville være med meg for å plukke bringebær på en gård med selvplukk i Vennesla. Jeg var glad for at mamma stod opp tidligere enn hun egentlig trengte så hun kunne kjøre oss. Jeg var glad for at noen arrangerte selvplukk slik at jeg kunne spise ferske bringebær til hvert måltid og fryse ned til resten av sommeren. Jeg var glad fordi en eldre dame tilbød seg å kjøre oss til busstoppet slik at vi rakk bussen, som igjen gjorde at jeg rakk å gå hjemmom før jeg skulle på jobb. Og da jeg satt på sykkelen på vei til jobb tenkte jeg på hvor glad jeg var fordi jeg hadde fått en jobb som jeg trivdes i og som ga meg mulighet til å reise, ta lappen (har vel egentlig kommet så veldig godt i gang med det enda) og spare samtidig. Jeg var så glad. Så takknemlig og glad. 

Det er noe av det beste jeg har følt og den følelsen har gitt meg ønske om å føle det slik igjen og igjen og igjen. Det er ikke alltid jeg klarer det. Mange dager ser jeg negativt på alt og alle og skjønner ikke hvordan i all verden jeg kan være glad for å gå på skole, på jobb og på andre ting jeg må gjøre i livet, men det er jo ikke de dagene jeg husker. Det er ikke de dagene jeg ser tilbake på når jeg tenker på sommeren 2013. Hver dag, hver uke, hver, måned, hvert år, hele livet er en gave, en stor mulighet. Vi har mulighet til å fylle store deler av livet vårt og av dagene våre til ting vi liker å gjøre. Vi har mulighet til å tilbringe tid med mennesker vi er glad i. Vi har mulighet til å leve et liv som vi liker, kanskje ikke hele tiden eller hver dag, men i det store og det hele har vi ganske mye vi skulle sagt. Jeg er så takknemlig for det.




Jeg sier ikke dette fordi jeg synes mennesker er utakknemlige, eller for å få folk til å tro de ikke har lov til å kjenne på sorg og smerte fordi det finnes andre som har det verre. Alle skal få lov til å føle det de føler, men fordi det føltes godt å føle som jeg følte da jeg satt på sykkelen på vei til jobb håper jeg at flere kan føle det samme. 


THE GOOD WITH THE BAD

Putselig var det søndag kveld. Denne helgen har gått altfor fort, men samtidig veldig sakte. Jeg skulle gjerne hatt noen dager til. Allerede nå synes jeg vi har for mye lekser og innleveringer. Selv hvor kjedelig det er å sitte med det i helgen har jeg prioritert det slik at jeg slipper å bruke hele neste uke på det. Jeg har kompensert ved å gjøre en hel haug av London-resarch som selvfølgelig er mye hyggeligere. Jeg er så glad for at jeg har det å se frem til, det gjør alt mye lettere. Det føles mer meningsfylt å jobbe og hver dag på skolen er en mindre dag jeg må fullføre før vi reiser.

Jeg begynner å få en oversikt over hvor ting ligger og hva jeg har lyst til å besøke. Jeg skal selvfølgelig snakke med Sigrid også, men det er greit å vite hvilke muligheter man har så man slipper å stresse med det på ferie. Musikal har vi allerede bestilt og shopping på Oxford Street er en selvfølgelighet. I tillegg ønsker vi å se noen av de mest berømte stedene, blant annet Big Ben, Buckingham Palace og Tower of London. Notting Hill, Hyde Park og Hummingbird Bakery er også ting jeg ønsker å få med meg. Hvis noen har flere tips til hva som er lurt eller hva vi bør se/gjøre i London taes det imot med stor takk.

Jeg anbefaler alle å ha noe å se frem til. Det trenger ikke være noe så stort som en reise. Det kan være noe lite som gjør dagene litt lysere nå som dagene blir mørkere. 


SOLDIERS COMING HOME

Jeg skal ikke legge under en stol at jeg er en lettrørt person. Når jeg ser triste, romantiske eller rørende filmer er jeg ikke hun som får tårer i øynene, jeg er hun som hulker. Det er akkurat som jeg føler det de på filmen føler enten det er glede eller sorg. Jeg er glad for å føle så mye som jeg gjør. Til tider har det vært forferdelig fordi jeg har følt så mye vondt. Aller verst har det likevel vært de periodene hvor jeg ikke føler noen ting. Når tomheten har fylt hele meg. Når jeg ikke lengre ser liv i mine egne øyne i speilet og jeg ikke har krefter til å ønske noen ting med livet mitt. Fordi jeg har kjent hvor vanskelig det er å ikke, setter jeg pris på de følelsene jeg får. Og jeg setter pris på at jeg føler med andre. Jeg ser på det som en god egenskap ved meg selv at jeg kan sette meg inn i andres situasjoner, eller i det minste forstå hvor vondt eller godt de har det. Jeg er glad for at det er slik jeg er.

Fordi jeg er så lettrørt, er det heller ikke så rart at tårene trillet og trillet nedover kinene mine da jeg så denne filmen med soldater som kommer hjem til sine aller nærmeste. Jeg synes den var så fin at jeg er nødt til å dele den med dere.

Jeg håper også dere felte en tåre eller to, eller i det minst synes det var en fin film.






hits